En giverkultur som utgjør en enorm forskjell

Fjorten år gamle Michael Normoyle hopper ut av stolen for å skrive koden sin på tavlen: ZLANZRVFZVPUNRY.

Resten av klassen sitter ved pultene sine og skriver i rasende fart. De håper å bli den første som løser oppgaven.

I programmeringsklassen med fjorten- og femtenåringer ved Terence MacSwiney School i Cork i Irland har ting en tendens til å utarte seg til konkurranser. Det gjelder spesielt Normoyle og klassekameratene Seán Harris og Michael McGlue – alle tre konkurrerer om å bli utnevnt til årets mest fremragende elev i programmeringsklassen. 

Programmet er en del av et spesialtiltak som frivillige fra Apples anlegg i Cork har etablert. Én gang i uken besøker mer enn et dusin frivillige skolen for å hjelpe til med å undervise i programmering, tegning, foto, musikk og videoproduksjon. Siden programmet  startet for tre år siden, har skolen – én av de med de dårligste økonomiske forutsetningene i Irland – og dens elever gjennomgått en stor forvandling.

Den er en av tusenvis av organisasjoner der Apple-ansatte bidrar frivillig med tiden sin. Og for hver time en ansatt gir, eller for hver dollar de bidrar med, gir Apple tilsvarende i midler for begge. I 2018 utgjorde det mer enn en kvart million frivillige timer og mer enn 125 millioner dollar gitt til organisasjoner rundt om i verden.

Det inkluderer Kina, der Apple er en av de få globale selskapene som matcher pengebidrag fra ansatte. 32 kinesiske frivillige organisasjoner er nå kvalifisert til å motta midler, blant annet China Foundation for Poverty Alleviation, som hjalp flere enn 175 000 personer i 24 provinser med nødhjelp og beredskap bare i 2018.   

Siden starten for åtte år siden har Apples Giving-program blitt til en kraft for det gode i verden og har samlet inn mer enn 365 millioner dollar for frivillige organisasjoner rundt om i verden. Men hvis du spør de som har fått endret livet gjennom disse tiltakene, vil de si at fordelene kan måles i mye mer enn kroner og øre. 

«Vi har mange elever med ganske dårlige utgangspunkt», sier rektor ved Terence MacSwiney, Phil O’Flynn. «Men dette programmet har fått dem til å blomstre, og vi har oppdaget talenter vi ikke visste at de hadde.»

Før de ble med i programmet, forventet aldri Normoyle, Harris og McGlue at deres fremtidige karrierer skulle involvere programmering. Alle tre vil være de første i sine familier til å fullføre en grad utover ungdomsskolen, noe deres lærer Linda Cagney og rektor O’Flynn sier er godt innenfor rekkevidde.

«Du må skape håp, uansett hvilken kontekst du jobber i», sier O’Flynn. «Noen ganger trenger du litt hjelp med det, og det er det dette programmet gjør – den gir skolen et løft.»

Tilbake i programmeringsklassen prøver elevene fortsatt å dekode Normoyles kode. Til slutt er det en som tar ordet: «Jeg heter Michael.» 

Han smiler og bekrefter at det er helt riktig. 

***

Lauren Cook (24) var avgangselev ved San Jose State University i 2017 og hadde fire jobber for å få endene til å møtes da hun så en brosjyre som informerte om et Second Harvest-spiskammer på skolen. Hun fikk flere poser fylt med friske grønnsaker.

«Second Harvest hjalp meg med å bli den jeg er i dag. Beklager, jeg blir litt rørt», sier Cook gjennom tårene. «Det gjorde at jeg kunne leve av kun én jobb, og jeg kunne fokusere på å være universitetsstudent.»

Siden finanskrisen i 2008 har antallet personer som får mat av Second Harvest Food Bank hver måned  i fylkene Santa Clara og San Mateo, som inkluderer det meste av Silicon Valley, økt med 47 prosent – fra et snitt på 175 000 til 260 000. Bare i 2018 utgjorde det nesten 55 millioner måltider.

Apples historie med frivillighet hos Second Harvest strekker seg tilbake til år 2000. I fjor brukte ansatte nesten 3000 timer med å sortere og distribuere mat, som gjør matsentralen til en av de største mottakerne av frivillige timer fra Apple-ansatte i USA. 

«Det som er så viktig med dette samarbeidet, er at vi har frivillige fra Apple som vi kan stole på», sier administrerende direktør i Second Harvest, Leslie Bacho. «Det langsiktige engasjementet gjør det mulig å prøve nye ting og være nyskapende. Ett eksempel på det er spiskamre på skoler. Det gir meg håp om at hvis det er ett sted i landet vi kan løse sultproblemet, så er det her.»

***

Da 29-årige Samuel Snowe åpnet pakken som inneholdt et brystkorsett, ble han overrasket over å finne noe annet.

«Vær den personen du ønsker å være», begynte beskjeden. «Å elske deg selv er det første skrittet. Takk for at du er ditt utrolige selv.»

Den var signert med kun «Megan». Snowe ble rørt. De 23 ordene minnet ham på at han ikke var alene. 

I 2009 kom Aydian Dowling ut av skapet som transkjønnet, men helseforsikringen ville ikke dekke kjønnsskiftet hans. Han klarte til slutt å samle inn nok midler på egen hånd og med støtte fra venner, men den negative opplevelsen gjorde at han ønsket å hjelpe andre. For to år siden var han med på å starte Point of Pride, der formålsparagrafen er «å hjelpe transpersoner som trenger det, gjennom kjønnsbekreftende støtteprogrammer som oppfordrer dem til å tørre å være seg selv.»

Det inkluderer organisasjonens klesprogram, som har distribuert flere enn 3500 gratis brystkorsetter til personer over hele verden, inkludert Snowe, sammen med et personlig brev.

Idéen om å inkludere en beskjed startet da organisasjonen kom i kontakt med Apple-ansatt Liz Byrne, som nå sitter i Point of Prides styre. Liz mottok et oppmuntringsbrev fra en nær venn da hun hadde det vanskelig på videregående. Liz har siden organisert nesten 20 skriveøkter ved Apples kontorer i Cupertino, Austin og Sacramento, som hundrevis av ansatte har deltatt på. 

For Snowe betydde det mye at korsettet var gratis, men følgebrevet betydde enda mer. 

«Når du er transkjønnet, er det mange øyeblikk der du føler at du ikke har livets rett – som om du ikke er et fullverdig menneske», sier Snowe. «Og ting som dette minner oss på at vi fortsatt er mennesker, at vi fortsatt lever, og at vi er viktige for noen.»